Publisert: 01.05.08

Jada! Storhamar klarte det umulige - det ingen trodde var mulig. Norgesmestere 2008. "Nederlagsdømte" og forbannet av "hele" hockey-Norge. Møkkahockeyen seiret. Heldigvis. Brenn, alle eksperter!

Først ute var Stavanger Oilers i kvartfinalen. Vi har etterhvert blitt ganske godt kjent med Oilers i sluttspillet, og de har stått frem som en riktig så frisk motstander. Før ristet vi bare litt på hodet av oljeguttene. Nå får faktisk Stavanger det til å bruse litt i årene. Ikke av fryd, men av litt hat. Alle våre lesere fra Stavanger er vel nå i ferd med å gå totalt av skaftet - igjen, men hatet er i bunn og grunn ikke negativt ladet. Uansett, Stavanger viste seg å være overraskende lett match for Storhamar, og vi vant fire strake. Vi virket overbevisende, men mange var usikre på om det var Stavanger som var dårlige eller Storhamar som bare spilte over evne.

Deretter var det altså duket for en real klassiker i semifinalen; Storhamar - Vålerenga. Seierssikre bohemer mot outsiderne fra bondelaget. Det gikk som alle vel nå vet på dunken. For Vålerenga. Igjen virket Storhamar veldig solide, spesielt defensivt. Dessuten fikk vi ved et par anledinger spesielt god hjelp av stjernekeeperen Scott Stirling som tilsynelatende hadde glemt hvordan han står på skøyter. 4-2 kamper sa sitt, og folk begynte virkelig å få trua på at vi faktisk kunne gå hele veien.

Frisk var et friskt pust (hoho) denne sesong, spesielt godt hjulpet av Aasen og de gode, men akk så motydelige brødrene Abbott. I serien overbeviste de, og ble seriemestere. Det var knyttet stor spenning til oppgjørene mellom Frisk og Storhamar. Offensive og fintspillende Frisk mot defensive og kjedelige Storhamar. På stillingen 3-0 i kamper trodde mange at Frisk hadde resignert, men "Kung" Sunes menn ville det annerledes. Med to hjemmekamper på rad sørget de for fornyet spenning i kampen om bøtta. På Hamar var man imidlertid sikker på at de to matchballene bare måtte holde. Vi fikk rett, for i 6. finale foran et tilnærmet fullsatt Hamar OL-Amfi dro Storhamar bøtta i land etter sudden death. Deilig! Og hvor typisk var det ikke at Eirik Skadsdammen avgjorde etter glimrende pasning fra Nathan Martz.

Hockey-Norge virket ikke overbegeistret, og mange gikk faktisk så langt som å karakterisere Storhamar suksess som "det verste som kunne skje for hockeyen i landet". Møkkahockeyen seiret, og det var plutselig ikke lenger lov til å spille på det man er god til. Til orientering kan jeg bare opplyse om at dette dreier seg om sluttspill, idrett på høyt nivå, økonomi, kynisme og resultater. Storhamar hadde bæsjet seg selv på leggen dersom de hadde forsøkt å spille på samme måte som for eksempel Frisk. Ødeleggende for interessen og publikumsoppmøtet? Jeg så nesten 6000 tilskuere som ikke brydde seg nevneverdig at Storhamar var kompakte defensivt, spilte enkelt og satset på kontringer, samt å fokusere litt ekstra på de beste spillerne på Frisk. Kall det gjerne kynisk og kjedelig, jeg kaller det suksess og Kongepokal! Gamlehallen var full av mennesker med nøyaktig samme mening.

Hamarmafiaen sender en forsinket gratulasjon og hilsen til Sasja og hans menn!

Tilbake