Etter en lang og prøvende venteperiode på opptil flere måneder holdt endelig Sepp Blatter tåta og lot lagene sette i gang. Sør-Afrika og Mexico sparket i gang Verdensmesterskapet i fotball 2010 til brunstige vuvuzela-hyl fra tribunene.


Ikke helt uventa var det både nervøst og rotete i starten. Begge lag oppviste et i overkant kreativt forsvarsspill, men ingen klarte å utnytte det. Mexico kom nærmest, men Vela var fryktelig offside da han satte ballen i nota fra kort hold. Naturligvis var han uenig, men helt ubegrunnet.
I andreomgang ble det andre boller. Drøyt ti minutter inn i omgangen fikk mannen med det spektakulære navnet Tshabalala et enda m er spektakulært treff på Jabulani. Ballen fløg som et prosjektil opp i krysset.

Sør-Afrika ødela imidlertid sjansene til seier med en ny implosjon defensivt. Tre Mexicanere hadde brått åpent mål og Rafa Marquez leverte varene. Til tross for stolpetreff fra hjemmelaget i sluttminuttene var uavgjort greit.
Så kom nedturen: Uruguay – Frankrike. Det var rett og slett kjett. To impotente lag som aldri så ut til å være i nærheten av å score. Men alt var ikke tapt. Det var faktisk så stusslig at det ble moro likevel. Spesielt det røde kortet til Uruguays unge stjerne….
Den mest dekkende kommentaren var dermed: Fransk fotball er som billig, kjip herreparfyme